Lys og spektrum (1-6)
Lys kan beskrives ved dets spektrum: hvor mye energi det er ved hver bølgelengde over det synlige spekteret (fra ca. 380 til 780 nm).
Nummer: 1
Forenklet utsagn
Hvitt lys består av flere bølgelengder som vi oppfatter som farger.
Kontekstuel forklaring
Når vi ser forskjellige farger, ser vi faktisk forskjellige bølgelengder av lys. Korte bølgelengder ser fiolette ut, mens lengre bølgelengder ser indigo, blå, grønne, gule, oransje og røde ut.
Referencer
CIE. (2020). ILV: International Lighting Vocabulary. CIE Central Bureau.
Boyce, P. R. (2014). Human factors in lighting (3rd ed.). CRC Press, Taylor & Francis Group.
Mønsteret for en persons lyseksponering gjennom døgnet og året kan være ganske komplekst, og avhenger av hvor man er og hva man gjør.
Nummer: 2
Forenklet utsagn
Mengden lys rundt oss (eller mengden vi blir eksponert for) endrer seg når vi beveger oss mellom innendørs og utendørs områder, gjennom dagen og gjennom årstidene.
Kontekstuel forklaring
Lys fra solen øker fra daggry til midt på dagen og avtar om kvelden. Avhengig av lokasjon, varierer mengden lys på dagtid sterkt mellom sommer og vinter.
Referencer
Webler, F. S., Spitschan, M., Foster, R. G., Andersen, M., & Peirson, S. N. (2019). What is the ‘spectral diet’ of humans? Curr Opin Behav Sci, 30, 80-86.
Lyseksponering kan beskrives ved intensiteten: Den totale mengden energi over alle bølgelengder fra 380 til 780 nm, vektet i forhold til den aktuelle funksjonen.
Nummer: 3
Forenklet utsagn
Vi kan måle lyseksponering ved å vurdere hvor intenst lyset er ved forskjellige bølgelengder.
Kontekstuel forklaring
Vi kan karakterisere en lyskilde ved å beskrive hvor mye effekt den sender ut ved hver bølgelengde. Denne effekten kalles intensitet. Fysikere måler intensitet, mens biologer og psykologer studerer hvordan intensitet påvirker ulike prosesser.
Referencer
CIE. (2014). CIE TN 002:2014: Relating photochemical and photobiological quantities to photometric quantities. CIE Central Bureau.
Dagslys har det vi kaller et bredt spektrum, med mye energi over mange bølgelengder.
Nummer: 4
Forenklet utsagn
Dagslys har et bredt spekter av energi over flere bølgelengder – det kan separeres i alle regnbuens farger.
Kontekstuel forklaring
Dagslys, en kombinasjon av direkte sollys og spredt himmellys, inneholder alle synlige bølgelengder og mer. Endringer i tid på døgnet og værforhold forskyver sammensetningen av bølgelengder. Denne forskyvningen endrer fargen som dagslyset ser ut til å ha.
Referencer
Boyce, P. R. (2014). Human factors in lighting (3rd ed.). CRC Press, Taylor & Francis Group.
Forskjellige elektriske lyskilder (f.eks. LED eller lysstoffrør osv.) har forskjellige spektre.
Nummer: 5
Forenklet utsagn
Forskellige lyskilder frembringer lys på forskellige måder og producerer særskilte lysspektre med forskellige farvesammensætninger.
Kontekstuel forklaring
Ulike lyskildeteknologier bruker ulike materialer for å konvertere elektrisitet til lys. Ulike materialer får lysintensiteten til å spre seg over ulike bølgelengder på forskjellige måter. Denne spredningen av lys over bølgelengder er kjent som spektralfordeling.
Referencer
Pattison, P. M., Tsao, J. Y., Brainard, G. C., & Bugbee, B. (2018). LEDs for photons, physiology and food. Nature, 563(7732), 493-500.
DiLaura, D. L., Houser, K. W., Mistrick, R. G., & Steffy, G. R. (2011). The lighting handbook. Illuminating Engineering Society of North America.
Dagslysets egenskaper (spektrum, intensitet og romlig luminansfordelingen) varierer gjennom dagen og året, og med skiftende vær.
Nummer: 6
Forenklet utsagn
Fargen, intensiteten og mønsteret av dagslys endrer seg gjennom dagen, med årstidene og med været.
Kontekstuel forklaring
Når sollys reiser gjennom atmosfæren, spres blått lys mer enn andre bølgelengder. Dette gjør at himmelen ser blå ut.
Referencer
DiLaura, D. L., Houser, K. W., Mistrick, R. G., & Steffy, G. R. (2011). The lighting handbook. Illuminating Engineering Society of North America.
Lynch, D. K., & Livingston, W. (2001). Color and light in nature (2nd ed.). Cambridge University Press.
Woelders, T., Wams, E. J., Gordijn, M. C. M., Beersma, D. G. M., & Hut, R. A. (2018). Integration of color and intensity increases time signal stability for the human circadian system when sunlight is obscured by clouds. Sci Rep, 8(1), 15214. https://doi.org/10.1038/s41598-018-33606-5
Spitschan, M., Aguirre, G. K., Brainard, D. H., & Sweeney, A. M. (2016). Variation of outdoor illumination as a function of solar elevation and light pollution. Sci Rep, 6, 26756. https://doi.org/10.1038/srep26756
Menneskets fotoreceptorer (7-9)
Menneskets øye inneholder netthinnen, som har flere lysfølsomme celler som reagerer ulikt på forskjellige bølgelengder.
Nummer: 7
Forenklet utsagn
Inne i øyet inneholder netthinnen celler som gjør at vi kan oppdage ulike farger.
Kontekstuel forklaring
I menneskeøyet inneholder netthinnen lysfølsomme celler som omdanner lys til signaler for hjernen. Disse cellene kalles tapper, staver og intrinsisk lysfølsomme retinale ganglieceller (intrinsically photosensitive retinal ganglion cells, ipRGCs).
Referencer
Lucas, R. J., Peirson, S. N., Berson, D. M., Brown, T. M., Cooper, H. M., Czeisler, C. A., Figueiro, M. G., Gamlin, P. D., Lockley, S. W., O’Hagan, J. B., Price, L. L., Provencio, I., Skene, D. J., & Brainard, G. C. (2014). Measuring and using light in the melanopsin age. Trends Neurosci, 37(1), 1-9.
Kolb, H. (2005). Photoreceptors. In H. Kolb, E. Fernandez, B. Jones, & R. Nelson (Eds.), Webvision: The Organization of the Retina and Visual System. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21413389
Tappene gjør at vi kan se farger, bevegelser og romlige detaljer under sterke belysningsforhold.
Nummer: 8
Forenklet utsagn
Tappeceller hjelper oss med å se farger, bevegelser og gjenstander i sterkt lys.
Kontekstuel forklaring
Tapper er spesialiserte celler i netthinnen. De har fått navnet sitt etter formen (hvordan de ser ut under et mikroskop). Den høyeste tettheten av tapper finnes i fovea (i midten av netthinnen).
Referencer
Stockman, A. (2019). Cone fundamentals and CIE standards. Current Opinion in Behavioral Sciences, 30, 87-93.
Brainard, D. H. (2019). Color, pattern, and the retinal cone mosaic. Curr Opin Behav Sci, 30, 41-47.
Stavene gjør at vi kan se rudimentære romlige detaljer i svakt lys.
Nummer: 9
Forenklet utsagn
Staveceller hjelper oss med å se bevegelse, former og detaljer i svakt lys.
Kontekstuel forklaring
Staver er svært følsomme for lave lysnivåer. De er avgjørende for å kunne se om natten.
Referencer
Fu, Y. (2018). Phototransduction in rods and cones. In H. Kolb, E. Fernandez, B. Jones, & R. Nelson (Eds.), Webvision: The Organization of the Retina and Visual System.
Kolb, H. (2009). Circuitry for rod signals through the retina. In H. Kolb, E. Fernandez, B. Jones, & R. Nelson (Eds.), Webvision: The Organization of the Retina and Visual System.
Lysets ikke-billeddannende effekter (10-20)
De intrinsisk lysfølsomme retinale gangliecellene (ipRGC-er) omdanner lys til signaler som påvirker mange fysiologiske funksjoner.
Nummer: 10
Forenklet utsagn
Når ipRGC-er registrerer lys, sender de signaler til hjernen for å regulere ulike kroppsfunksjoner.
Kontekstuel forklaring
ipRGC-er sender elektriske signaler til hjerneområder som regulerer søvn-våken-sykluser, årvåkenhet og humør.
Referencer
Lucas, R. J., Peirson, S. N., Berson, D. M., Brown, T. M., Cooper, H. M., Czeisler, C. A., Figueiro, M. G., Gamlin, P. D., Lockley, S. W., O’Hagan, J. B., Price, L. L., Provencio, I., Skene, D. J., & Brainard, G. C. (2014). Measuring and using light in the melanopsin age. Trends Neurosci, 37(1), 1-9.
Spitschan, M. (2019). Melanopsin contributions to non-visual and visual function. Curr Opin Behav Sci, 30, 67-72.
Lucas, R. J., Lall, G. S., Allen, A. E., & Brown, T. M. (2012). How rod, cone, and melanopsin photoreceptors come together to enlighten the mammalian circadian clock. Prog Brain Res, 199, 1-18. https://doi.org/10.1016/B978-0-444-59427-3.00001-0
Hovedsakelig gjennom ipRGC-ene forårsaker lys undertrykkelse av melatonin om kvelden og natten.
Nummer: 11
Forenklet utsagn
Lys blokkerer produksjonen av melatonin (et hormon som regulerer søvn-våken-sykluser), spesielt om kvelden og natten.
Kontekstuel forklaring
ipRGC-er uttrykker melanopsin (et lysfølsomt protein). Når ipRGC-er oppdager sterkt lys, aktiveres melanopsin. Denne aktiveringen utløser en nevronal bane som blokkerer produksjonen av melatonin i konglekjertelen.
Referencer
Brown, T. M. (2020). Melanopic illuminance defines the magnitude of human circadian light responses under a wide range of conditions. J Pineal Res, 69(1), e12655.
Prayag, A. S., Najjar, R. P., & Gronfier, C. (2019). Melatonin suppression is exquisitely sensitive to light and primarily driven by melanopsin in humans. J Pineal Res, 66(4), e12562.
Giménez MC, Stefani O, Cajochen C, Lang D, Deuring G, Schlangen LJM. Predicting melatonin suppression by light in humans: Unifying photoreceptor-based equivalent daylight illuminances, spectral composition, timing and duration of light exposure. J Pineal Res. 2022; 72:e12786.
Lys er det viktigste signalet som sikrer at døgnrytmesystemet er synkronisert med 24-timerssyklusene i omgivelsene.
Nummer: 12
Forenklet utsagn
Lys er det primære signalet som synkroniserer kroppens indre klokke med solens dag-natt-syklus.
Kontekstuel forklaring
Lys bidrar til å regulere kroppens indre rytmer. Dette sikrer at biologiske prosesser starter og stopper til passende tider.
Referencer
Blume, C., Garbazza, C., & Spitschan, M. (2019). Effects of light on human circadian rhythms, sleep and mood. Somnologie (Berl), 23(3), 147-156. https://doi.org/10.1007/s11818-019-00215-x
Duffy, J. F., & Czeisler, C. A. (2009). Effect of light on human circadian physiology. Sleep Med Clin, 4(2), 165-177.
Wright, K. P., Jr., McHill, A. W., Birks, B. R., Griffin, B. R., Rusterholz, T., & Chinoy, E. D. (2013). Entrainment of the human circadian clock to the natural light-dark cycle. Curr Biol, 23(16), 1554-1558. https://doi.org/10.1016/j.cub.2013.06.039
Lys påvirker den biologiske klokken i hjernen direkte, og regulerer søvn-våken-sykluser og andre daglige fysiologiske rytmer.
Nummer: 13
Forenklet utsagn
Lys påvirker kroppens indre klokke, som regulerer søvn-våken-mønstre og andre daglige rytmer.
Kontekstuel forklaring
Lyseksponering påvirker søvn, hormonutskillelse, metabolisme og årvåkenhet.
Referencer
Blume, C., Garbazza, C., & Spitschan, M. (2019). Effects of light on human circadian rhythms, sleep and mood. Somnologie (Berl), 23(3), 147-156. https://doi.org/10.1007/s11818-019-00215-x
Duffy, J. F., & Czeisler, C. A. (2009). Effect of light on human circadian physiology. Sleep Med Clin, 4(2), 165-177.
Lys om morgenen kan framskynde døgnrytmen, og lys om kvelden kan forsinke døgnrytmen.
Nummer: 14
Forenklet utsagn
Morgenlys fremmer tidligere leggetid og oppvåkning, mens kveldslys kan utsette leggetid og oppvåkning.
Kontekstuel forklaring
Lys forteller hjernen at den skal bli aktiv. Lys om morgenen framskynder kroppens indre klokke (flytter den til et tidligere “tidspunkt”), mens lys om kvelden forsinker den (flytter den til et senere “tidspunkt”).
Referencer
Khalsa, S. B., Jewett, M. E., Cajochen, C., & Czeisler, C. A. (2003). A phase response curve to single bright light pulses in human subjects. J Physiol, 549(Pt 3), 945-952.
St Hilaire, M. A., Gooley, J. J., Khalsa, S. B., Kronauer, R. E., Czeisler, C. A., & Lockley, S. W. (2012). Human phase response curve to a 1 h pulse of bright white light. J Physiol, 590(13), 3035-3045.
Lys kan også øke årvåkenhet og kognitiv funksjon under visse forhold.
Nummer: 15
Forenklet utsagn
I visse situasjoner kan lys forbedre årvåkenhet og evnen til å tenke.
Kontekstuel forklaring
Under visse forhold øker eksponering for høyintensivt lys på dagtid og nattetid årvåkenheten og forbedrer kognitiv ytelse.
Referencer
Cajochen, C., Zeitzer, J. M., Czeisler, C. A., & Dijk, D. J. (2000). Dose-response relationship for light intensity and ocular and electroencephalographic correlates of human alertness. Behav Brain Res, 115(1), 75-83. https://doi.org/10.1016/s0166-4328(00)00236-9
Lok, R., Joyce, D. S., & Zeitzer, J. M. (2022). Impact of daytime spectral tuning on cognitive function. J Photochem Photobiol B, 230, 112439.
Lok, R., Smolders, K., Beersma, D. G. M., & de Kort, Y. A. W. (2018). Light, alertness, and alerting effects of white light: a literature overview. J Biol Rhythms, 33(6), 589-601.
Hva som bestemmer disse fysiologiske responsene på lys, avgjøres primært av hvor mye lys som når netthinnen og stimulerer ipRGC-ene på et bestemt tidspunkt.
Nummer: 16
Forenklet utsagn
Kroppens respons på lys avhenger av hvor mye lys og på hvilket tidspunkt lyset når ipRGC-ene i netthinnen.
Kontekstuel forklaring
Responsen til ipRGC-er avhenger sannsynligvis av tid på døgnet og faktorer knyttet til døgnrytmen.
Referencer
CIE. (2018). CIE S 026/E:2018: CIE system for metrology of optical Radiation for ipRGC-influenced responses to light. Central Bureau. https://doi.org/10.25039/s026.2018
Gimenez, M. C., Stefani, O., Cajochen, C., Lang, D., Deuring, G., & Schlangen, L. J. M. (2022). Predicting melatonin suppression by light in humans: Unifying photoreceptor-based equivalent daylight illuminances, spectral composition, timing and duration of light exposure. J Pineal Res, 72(2), e12786. https://doi.org/10.1111/jpi.12786
Schlangen, L. J. M., & Price, L. L. A. (2021). The lighting environment, its metrology, and non-visual responses. Front Neurol, 12, 624861.
Schollhorn, I., Stefani, O., Lucas, R. J., Spitschan, M., Epple, C., & Cajochen, C. (2024). The impact of pupil constriction on the relationship between melanopic EDI and melatonin suppression in young adult males. J Biol Rhythms, 39(3), 282-294.
Høyere lysnivåer om kvelden kan øke tiden det tar å sovne.
Nummer: 17
Forenklet utsagn
Lyseksponering om kvelden kan gjøre det vanskeligere å sovne.
Kontekstuel forklaring
Lyseksponering om kvelden forteller kroppen at det fortsatt er dag. Dette øker årvåkenheten og forskyver den indre klokken til et senere tidspunkt.
Referencer
Cain, S. W., McGlashan, E. M., Vidafar, P., Mustafovska, J., Curran, S. P. N., Wang, X., Mohamed, A., Kalavally, V., & Phillips, A. J. K. (2020). Evening home lighting adversely impacts the circadian system and sleep. Sci Rep, 10(1), 19110.
Cajochen, C., Stefani, O., Schöllhorn, I., Lang, D., & Chellappa, S. L. (2022). Influence of evening light exposure on polysomnographically assessed night-time sleep: A systematic review with meta-analysis. Lighting Research & Technology, 54(6), 609-624.
Schollhorn, I., Stefani, O., Lucas, R. J., Spitschan, M., Slawik, H. C., & Cajochen, C. (2023). Melanopic irradiance defines the impact of evening display light on sleep latency, melatonin and alertness. Commun Biol, 6(1), 228.
Stefani, O., Freyburger, M., Veitz, S., Basishvili, T., Meyer, M., Weibel, J., Kobayashi, K., Shirakawa, Y., & Cajochen, C. (2021). Changing color and intensity of LED lighting across the day impacts on circadian melatonin rhythms and sleep in healthy men. J Pineal Res, 70(3), e12714. https://doi.org/10.1111/jpi.12714
Høyere lysnivåer på dagtid kan forbedre humøret.
Nummer: 18
Forenklet utsagn
Sterkt lys på dagtid kan forbedre humøret.
Kontekstuel forklaring
Eksponering for naturlig dagslys (solen) eller høyintensivt elektrisk lys, når det er fritt for blending, kan redusere stress og forbedre emosjonell balanse.
Referencer
Burns, A. C., Saxena, R., Vetter, C., Phillips, A. J. K., Lane, J. M., & Cain, S. W. (2021). Time spent in outdoor light is associated with mood, sleep, and circadian rhythm-related outcomes: A cross-sectional and longitudinal study in over 400,000 UK Biobank participants. J Affect Disord, 295, 347-352.
Maruani, J., & Geoffroy, P. A. (2019). Bright light as a personalized precision treatment of mood disorders. Front Psychiatry, 10, 85.
Høyere lysnivåer på dagtid kan forbedre søvnkvaliteten den påfølgende natten.
Nummer: 19
Forenklet utsagn
Eksponering for mer intenst lys i løpet av dagen kan forbedre søvnen.
Kontekstuel forklaring
Eksponering for høyere lysnivåer på dagtid reduserer søvnfragmentering (oppvåkning gjennom natten) og øker dyp søvn om natten.
Referencer
Cajochen, C., Reichert, C., Maire, M., Schlangen, L. J. M., Schmidt, C., Viola, A. U., & Gabel, V. (2019). Evidence that homeostatic sleep regulation depends on ambient lighting conditions during wakefulness. Clocks Sleep, 1(4), 517-531.
Lok, R., Woelders, T., Gordijn, M. C. M., van Koningsveld, M. J., Oberman, K., Fuhler, S. G., Beersma, D. G. M., & Hut, R. A. (2022). Bright light during wakefulness improves sleep quality in healthy men: a forced desynchrony study under dim and bright light (III). J Biol Rhythms, 37(4), 429-441.
Wams, E. J., Woelders, T., Marring, I., van Rosmalen, L., Beersma, D. G. M., Gordijn, M. C. M., & Hut, R. A. (2017). Linking light exposure and subsequent sleep: a field polysomnography study in humans. Sleep, 40(12).
Ved å følge en medisinsk foreskrevet protokoll for sterkt lys, kan eksponering om morgenen føre til forbedringer i humør for personer med visse kliniske diagnoser.
Nummer: 20
Forenklet utsagn
Leger kan foreskrive lysterapi som behandling for vinterdepresjon og andre helsetilstander.
Kontekstuel forklaring
Eksponering for sterkt lys har vist seg å forbedre depressive symptomer hos personer med sesongavhengig depresjon (Seasonal Affective Disorder).
Referencer
Meesters, Y., & Gordijn, M. C. (2016). Seasonal affective disorder, winter type: current insights and treatment options. Psychol Res Behav Manag, 9, 317-327.
Terman, M., Terman, J. S., Quitkin, F. M., McGrath, P. J., Stewart, J. W., & Rafferty, B. (1989). Light therapy for seasonal affective disorder. A review of efficacy. Neuropsychopharmacology, 2(1), 1-22.
Faktorer som påvirker lysets ikke-billeddannende effekter (21–23)
Et sunt mønster for daglig lyseksponering inkluderer en rytme med sterkt lys og mørke hver dag.
Nummer: 21
Forenklet utsagn
En sunn daglig rutine inkluderer sterkt lys om dagen og mørke om natten.
Kontekstuel forklaring
Å opprettholde et regelmessig mønster av sterkt lys om dagen og mørke om natten er forbundet med bedre fysisk og psykisk helse.
Referencer
Brown, T. M., Brainard, G. C., Cajochen, C., Czeisler, C. A., Hanifin, J. P., Lockley, S. W., Lucas, R. J., Munch, M., O’Hagan, J. B., Peirson, S. N., Price, L. L. A., Roenneberg, T., Schlangen, L. J. M., Skene, D. J., Spitschan, M., Vetter, C., Zee, P. C., & Wright, K. P., Jr. (2022). Recommendations for daytime, evening, and nighttime indoor light exposure to best support physiology, sleep, and wakefulness in healthy adults. PLoS Biol, 20(3), e3001571.
Burns, A. C., Windred, D. P., Rutter, M. K., Olivier, P., Vetter, C., Saxena, R., Lane, J. M., Phillips, A. J. K., & Cain, S. W. (2023). Day and night light exposure are associated with psychiatric disorders: an objective light study in >85,000 people. Nature Mental Health, 1(11), 853-862.
Windred, D. P., Burns, A. C., Lane, J. M., Olivier, P., Rutter, M. K., Saxena, R., Phillips, A. J. K., & Cain, S. W. (2024). Brighter nights and darker days predict higher mortality risk: A prospective analysis of personal light exposure in >88,000 individuals. Proc Natl Acad Sci U S A, 121(43), e2405924121. Windred, D. P., Burns, A. C., Rutter, M. K., Ching Yeung, C. H., Lane, J. M., Xiao, Q., Saxena, R., Cain, S. W., & Phillips, A. J. K. (2024). Personal light exposure patterns and incidence of type 2 diabetes: analysis of 13 million hours of light sensor data and 670,000 person-years of prospective observation. Lancet Reg Health Eur, 42, 100943.
Alder kan påvirke den fysiologiske effekten av lys på mennesker, ettersom mindre lys når netthinnen på grunn av aldring.
Nummer: 22
Forenklet utsagn
Når folk eldes, kan øyets linser bli mindre gjennomsiktige, noe som kan redusere effekten lys har på den indre klokken og søvnen.
Kontekstuel forklaring
Med alderen blir øyets linser mindre gjennomsiktige, noe som kan redusere kroppens respons på lyseksponering.
Referencer
Chellappa, S. L., Bromundt, V., Frey, S., & Cajochen, C. (2021). Age-related neuroendocrine and alerting responses to light. Geroscience, 43(4), 1767-1781.
Gimenez, M. C., Kanis, M. J., Beersma, D. G., van der Pol, B. A., van Norren, D., & Gordijn, M. C. (2010). In vivo quantification of the retinal reflectance spectral composition in elderly subjects before and after cataract surgery: Implications for the non-visual effects of light. J Biol Rhythms, 25(2), 123-131.
Mellerio, J. (1987). Yellowing of the human lens: nuclear and cortical contributions. Vision Res. 27(9), 1581-1587. https://doi.org/10.1016/0042-6989(87)90166-0
Najjar, R. P., Chiquet, C., Teikari, P., Cornut, P. L., Claustrat, B., Denis, P., Cooper, H. M., & Gronfier, C. (2014). Aging of non-visual spectral sensitivity to light in humans: compensatory mechanisms? PLoS One, 9(1), e85837.
Det er betydelige individuelle forskjeller i den fysiologiske responsen på lys.
Nummer: 23
Forenklet utsagn
Hvordan folk reagerer på lys kan variere sterkt.
Kontekstuel forklaring
Individuelle forskjeller i lysfølsomhet påvirkes av faktorer som alder, genetikk og atferd.
Referencer
Chellappa, S. L. (2021). Individual differences in light sensitivity affect sleep and circadian rhythms. Sleep, 44(2).
Phillips, A. J. K., Vidafar, P., Burns, A. C., McGlashan, E. M., Anderson, C., Rajaratnam, S. M. W., Lockley, S. W., & Cain, S. W. (2019). High sensitivity and interindividual variability in the response of the human circadian system to evening light. Proc Natl Acad Sci U S A, 116(24), 12019-12024.
Forskning på lysets ikke-billeddannende effekter (24–26)
Det er behov for studier av de fysiologiske effektene av lys som inkluderer et bredt spekter av studiepopulasjoner.
Nummer: 24
Forenklet utsagn
Mesteparten av forskningen på lysets effekter på kroppen har blitt utført i laboratoriet.
Kontekstuel forklaring
Studier som undersøker lyseksponering i den virkelige verden, er nødvendig.
Referencer
Spitschan, M., & Joyce, D. S. (2023). Human-Centric Lighting Research and Policy in the Melanopsin Age. Policy Insights Behav Brain Sci, 10(2), 237-246.
Der er behov for studier af lysets fysiologiske påvirkninger, som inddrager et bredere udvalg af studiepopulationer.
Nummer: 25
Forenklet utsagn
Flere studier er nødvendig for å forstå hvordan lys påvirker helsen i ulike grupper av mennesker.
Kontekstuel forklaring
De fleste studier av de fysiologiske effektene av lys har fokusert på begrensede populasjoner (spesifikke aldersgrupper, etnisiteter eller helsetilstander). Det er viktig at fremtidig forskning studerer mer mangfoldige populasjoner over bredere geografiske regioner.
Referencer
Johnson, D. A., Wallace, D. A., & Ward, L. (2024). Racial/ethnic and sex differences in the association between light at night and actigraphy-measured sleep duration in adults: NHANES 2011-2014. Sleep Health, 10(1S), S184-S190.
Spitschan, M., & Santhi, N. (2022). Individual differences and diversity in human physiological responses to light. EBioMedicine, 75, 103640.
De fysiologiske effektene av lys er et område under aktiv forskning.
Nummer: 26
Forenklet utsagn
Forskere fortsetter å utforske hvordan lys påvirker kroppsfunksjoner og generell helse.
Kontekstuel forklaring
Vitenskapelig og allmenn interesse for effektene av lys på biologiske rytmer, søvn, årvåkenhet, humør og helse er økende. Teknologiske og vitenskapelige fremskritt gjør det mulig for forskere å studere ulike bølgelengder og ulike intensiteter mer presist.
Referencer
CIE. (2024). CIE PS 001:2024 CIE Position Statement on Integrative Lighting – Recommending Proper Light at the Proper Time, 3rd Edition. CIE Central Bureau.